(Instrumental introduksjon)
(Vers 1)
Eg hette Markus Trost, o eg fyge ronnt omking
Eg synge triste sangar om alt å ingenting
Så du kan hørra på, å prøva å forstå
Men du tar det med ro å mag
Det e'kje greit å vera foggel i dag
(Vers 2)
Lofftå e så foddle av gassar å av røyg
At sang eg om det regna, så vett du at eg løyg
Men du vil helst ha fre, sjøl om du kan se
Og syng'eg falskt, så ikkje kom å klag!
Det e'kje greit å vera foggel i dag
(Markus Trost plystrer)
(Vers 3)
Lofftå den e foddle av skrig å larm fra krig
Å seint når alt e stilt, då syng'eg øve lig
Å mange di så blør, å når det friska dør
Då e det, ingen enkel sag
Det e'kje greit å vera foggel i dag
(Vers 4)
Eg hette Markus Trost, å eg fyge øvealt
Men tiå fyge åg, å då bler det voldsomt kaldt
Eg fryse nok ihjel, i både kropp og sjel
Men du tar det me ro å mag
Det e'kje greit å vera foggel i dag
Det e'kje greit å vera foggel i dag
Nei, det e'kje greit å vera foggel i dag
Nei, det e'kje greit, det e'kje greit å vera foggel i dag
Det e jammen ikkje greit å vera foggel i dag
Neei, det e'kje greit
(Instrumental utgang med plystring)